Ikke les denne, den blir jævlig.

Okay, har nå tenkt en del i det siste innad politiske og andre verdslige temaer. Greia er at jeg absolutt ikke finner ut hva jeg vil tro og ønske i dette samfunnet. Grunnet for mange og feil (ofte rette) impulser har jeg fått et ganske fucked up syn på verden.

Jeg vil ikke være en konservativ blåmann med grå øyne. Jeg vil ikke være naiv sosialist som ønsker å redde verden med elektriske biler og "pis en løv". (merk, jeg vil ikke være South Park konservative, eller kommunist). Mest av alt vil jeg ikke være den streite middelveien. Med AUF/SFO.

Hvorfor jeg ikke vil være noe, eller alt, er jeg heller ikke sikker på. Sikkert folka på skolen.

Og religion; Jeg vil la alle tro hva de vil, I mean c'mon why wouldn't I? Jeg hater bare folk som skal være bedrevitere, uansett hvilken side av religion de står på. Samtidig syns jeg det er bra at folk har et syn på det.

Jeg vil egentlig bare gi faen i mye av det over, men det blir dumt det også. Samtidig er det dårlig bruk av livet å henge seg alt for mye opp i det.

På en måte vil jeg slutte med; kan vi ikke alle bare gi faan å lage bra musikk å elske hverandre.

Eller; poenget er at det mennesklige sinn har utviklet seg til det stadiet der en politisk verden med religiøse undertoner og alskens problemer er uungåelig.

jeg vil ikke noen av dem. men jeg kan ikke slutte her!

Kanskje en sprø video som løfter opp humøret i innlegget, med humoristisk undertone i kontrast til det dype temaet. Nei.

ok, hvem henger med meg på dette egentlig? Har jeg blitt up my own ass eller bare confused?